Istanbul

Byen overgikk alle mine forventninger. Nå hadde jeg ikke hatt så mye tid å forvente. Men det er kanskje en god ting. Jo lavere forventning, jo større opplevelse. Men det er en kjærlighetshistorie. Jeg forelsket meg i denne byen. Denne salige blandingen av gammelt og nytt. Orientalsk og vestlig. Markeder og kjøpesenter. Rønner og luksusvillaer. Boliger bygget på gamle bymurer. Fantastisk vakre bygninger, mennesker og liv overalt. Farger. Røyk fra restauranters bakeovner og fra vannpiperøykende gjester. Musikk. Kebab. Hjertet mitt.

Vi går i en saueflokk. Vi har et mål. Vi skal lære og høre. Vi skal oppleve og føle. Vi skal vite noe om dette stedet. Vi går forbi gamle koner i skaut som selger fine hjemmestrikkede tøfler og litt juggel. Lukten av ristede kastanjer og grillede maiskolber fyller luften. Og forann oss er en mektig bygning. Seks minareter. Den ser da virkelig grå ut. Helt til du kommer inn. Hvis estetikk var kriteriet for å bli religiøs hadde jeg nok vært det. Det er uendelig vakkert. Blått. Jeg fylles av en ro. Jeg har et sjal rundt hode. Vi hvisker til hverandre. Vi har ikke sko på beina. Estetikken krysser religiøse grenser. Den snakker til meg selv om jeg egentlig ikke hører til der. Men det føles som man er hjemme. Man er hjemme der det er vakkert. Vakkert.

Dagene som følger er det mye vakkert som metter øynene våre og fyller oss med beundring. Vi liker å ha historiens sus som en varm pust i nakken. Vi lærer, vi lever, vi fotograferer, vi ler, vi flørter, vi spiser og drikker. Vi nyter.

Vi blir hentet på hotellet og kjørt av en kjekk tyrker med snille øyne. Vi gleder oss. Nå skal vi bare slappe av. Vi henter også en amerikaner. Men han er mann, så vi ser ikke noe mer til han. Vi skal nemlig separeres fra mennene. Vi skal kle oss nakne. Når vi kommer inn døren lukter det litt jord og gammelt. Vi oppdaget etterpå at hamamet var bygd på 1400-tallet. Så kanskje ikke rart det føltes litt slitent? En dame følger oss opp i noen små rom der vi kan skifte. Ta av alt. Vi tar av oss alt. Litt nølende og sjenerte. Vi tar handduken rundt oss og går ned. Hun følger oss inn. Det er benker av marmor rundt veggene og vannkilder. Hun setter oss ned, tar en plastbalje og heller varmt vann over oss. På midten er det en stor marmorplate der folk blir peelet og massert. Damene er alle nakne eller nesten nakne. Damer i alle fasonger. Vi er litt sjenerte til å begynne med. Men etterhvert føles  det naturlig å gå rundt naken. Vi er i sauna med peppermynteolje før vi blir peelet, massert og vasket. Etterpå kan man gå i bassenget. Du kommer ut derifra som en nyfødt. Med babyhud, ingen sjenanse for din nakne kropp og en velvære i kroppen som forhåpentligvis sitter i lenge.

Forhåpentligvis vil jeg og Istanbul ha mer enn en date.