Utenfor og inni

Døra er stengt. Du har ingen rett til å komme innenfor her. Du er ikke en av oss. Du er ingen. Du er den vi ikke liker. Du er den vi ikke trenger. Du er den som ikke har rettigheter. Du er liten, ekkel og ubrukelig. Du blir aldri den som passer inn. Du er ingen! Kald skulder. Kalde blikk. Ironi. Hint. Ekle stemmer. Ryggen mot deg. Rullende øyne. Stillhet. Ingen svar. Blikk. Avstand. Isvegg. Ensomheten. Usikkerheten. Verdiløsheten. Tomheten. Angsten. Døden på innsiden.

Hvem fortjener det? Ingen!

Glorious weekend

Dansing må til :D

Den her helga har jeg kosa meg og ikke tenkt et sekund på skole eller noe relatert til det.
Fredag var jeg:
*Lykkelig over å ha levert metodeoppgave
*På fest @ Christina og Jane
*Full
*Dansende (helt til energien min tok helt slutt)
*Pratsom
*Sikkert litt irriterende (men care)
*Glad

Pre-drunk

*nevnte jeg full?

Fancy flaskeåpner

Vel, anyways. Ikke så mye mer å si om det, annet enn at jeg hadde det ARTIG!


Lørdag var jeg:
*Oppe klokka 4
*Litt redusert
*På kino to ganger
*@ Christina og spilte Buzz :D
*Kebabspisende

Søndag var jeg:
*Flink å rydda litt
*Flink å vaska 4 maskiner med klær
*Hørte samme plata ca 15 gonga
*Fikk dilla på en sang Christina spelte her om dagen, lasta den ned og hørte den 15 gonga på rad. Minst :P
*Glad for å få besøk av fineste Christine
*Tidlig i seng


Ganske uinteressant oppdatering. Til oppsummering kan jeg bar si at jeg har hatt en bra helg! Den beste på lenge.

end-week

Sånn er utsikten når eg drive med nattearbeid

Leverte endelig metodeoppgaven på fredag. Leverte en hel time før innleveringsfristen. Hvorfor klarer jeg aldri å bli helt ferdig før tidsfrister puster meg klamt i nakken? Jeg var jo faktisk lengre på vei enn jeg pleier å være døgnet før innlevering. Dagen for innlevering var jeg rolig som bare det. Trengte bare fire timer for at oppgaven skulle gå fra ræva til ganske bra. Ikke at det var så mye vits, siden vi bare får godkjent/ikke godkjent på den. Men det jeg har lært er: jeg er ikke ung lenger. Jeg sliter med mindre enn 6 timer søvn på et døgn. Så nå må jeg bare bli strukturert. Hahahahahahahahaha.

Procrastination proclamation

Hvorfor er det slik at jeg bare har konsentrasjon til et lite minutt av gangen? Hvorfor er det så viktig å sjekke om det har skjedd noe på Facebook når jeg ikke har sjekket den på 10 minutter? Jeg etterlyser en arbeidsplass der prokrastinering er en av de ønskede egenskapene. Jeg vil gjerne jobbe der. Helst med noe som interesserer meg og engasjerer meg. Men noe som jeg likevel kan prokrastinere ;) Jeg har skrevet et kort avsnitt. Jeg har vært her i to timer. Jeg har vært innom pauserommet syv ganger. På do to. Jeg underskriver herved the procrastination proclamation og håper på det beste. Det ordner seg for snille jenter :p