Å føle for mye

Noe har blitt fjernet. Jeg vet ikke helt hva. Men det er ikke der lenger. Jeg leste noe i en bok i dag. Noe som slo meg som en sannhet. En sannhet om meg. Det var en gammel dame som hadde brukt livet på å lære seg å føle mindre. Som hadde lyst å gråte når hun så en eierløs hund dilte etter en fremmed på gaten. Jeg er ofte der. Et lite glimt av noe i en hverdag. Noe jeg ser som fyller meg med tristhet. Eller jeg blir rørt. Men jeg gråter mindre nå en før. Jeg vet ikke om det er en god ting. Om jeg er sterkere og mer trygg eller bare blir følelsesløs. Jeg føler mye og det gjør meg til en vims. Men det gir meg også mye. Tenk så kjedelig livet mitt hadde vært som rasjonell. Kanskje noe av sjarmen min er at jeg er en ball av følelser og kliss. Ikke at jeg tror noen vil noengang elske denne ballen med kliss. Men kanskje jeg er heldig og selv kan elske den?