Planer

Jeg bruker fryktelig mye energi på å planlegge ting. Livet mitt. Jeg ender opp med å planlegge livet mitt mer enn jeg lever det. Samtidig liker jeg det. Jeg liker å drømme. Jeg liker å lære ting om steder jeg ønsker å reise. Jeg liker å være borte samtidig som jeg er her. Men hva om jeg begynner å bare leve og ikke planlegge alt mulig. Kanskje vil det bli bedre da. Men noe av det jeg planlegger gjennomfører jeg. Men så blir jeg usikker på om det var det rette valget. Noen ganger går det veldig bra. Som når jeg bestemte meg for at verden skulle være min i 7 mnd og bare reiste. Men hva med i dag? Er Bergen det rette valget? Jeg savner Tromsø så fryktelig. Hvordan kunne jeg bare reise fra alle sammen? Men det kan jo være at jeg blir å elske Bergen. Jeg har jo en del venner der. Og så skal jo Christine og Mikael også flytte dit. Og det blir jo bare så koselig. Savna Indiafolka mine. Det var og en god plan. India. Vibha kommer snart på besøk. Det blir jo bare kjempebra. Vibha var yogalærern min i Pondicherry og et av de vakreste mennesker eg har møtt i mitt liv. Men når eg tenker på det så har jeg egentlig hatt gleden av å bli kjent med veldig mange vakre mennesker i mitt liv. Og alle har påvirka livet mitt på en positiv måte. Og det er så godt å ha de i livet mitt. Kanskje hadde jeg ikke møtt alle disse menneskene uten at jeg hadde gjort dagdrømmer om til virkelighet. Så kanskje det er en positiv ting?