mandag 4. april 2011
Confusious
Av og til skjønner jeg det ikke. Jeg fatter ikke hvordan verden henger sammen. Jeg skjønner ikke om det er noe mellom linjene, eller hva som er der. Jeg vet ikke engang hva som er linjene. De har blitt uklare. Det gjør meg usikker, samtidig som det fyller meg med ro. Og kjærlighet. Hvor kommer all denne kjærligheten fra? Jeg vil at ting skal stå i linjene. Ingenting imellom. Klare linjer med svarte bokstaver. Så jeg vet. Jeg vil vite det.
Kanskje
Kanskje jeg en dag kan elske henne.
Kanskje jeg en dag kan vedkjenne meg henne.
Kanskje jeg en dag kan være henne. Uten skam, uten frykt, uten hjelpesløshet.
Kanskje jeg en dag kan være hel.
Kanskje jeg en dag kan føle med alt.
Kanskje jeg en dag er min.
Kanskje jeg en dag elsker meg. Denne personen jeg er redd. Denne jenta jeg ikke helt vet hvordan ble slik.
Kanskje jeg den dagen jeg elsker meg selv ønsker å være meg. Ingen andre. Bare meg.
Kanskje jeg en dag kan vedkjenne meg henne.
Kanskje jeg en dag kan være henne. Uten skam, uten frykt, uten hjelpesløshet.
Kanskje jeg en dag kan være hel.
Kanskje jeg en dag kan føle med alt.
Kanskje jeg en dag er min.
Kanskje jeg en dag elsker meg. Denne personen jeg er redd. Denne jenta jeg ikke helt vet hvordan ble slik.
Kanskje jeg den dagen jeg elsker meg selv ønsker å være meg. Ingen andre. Bare meg.
søndag 13. mars 2011
Symbolverden
Vår verdensforståelse bygger på symbolforståelse. Vår verden er bygd opp av symboler som snakker med hverandre og som gir betydning for oss og i et offentlig meningsunivers. Noen symboler er private, noen universelle. Symolene er vår skatt.
Fivehundredtwentyfivethousandsixhundred minutes
Det fyller meg opp. Hele magen er full av det, brystet, tærne, føttene, hendene, huden, organene. Det puster gjennom meg. Jeg er fanget i det, jeg kommer meg ikke ut av det..Det oppsluker hele min verden i dag og det blir meg, jeg er der, det er meg. Alt. Jeg frykter det, men tar i mot det. For det er skummelt. Veldig skummelt. Men jeg kan ikke unngå det, for det lar seg ikke unngå. Jeg må være i det. Kanskje for alltid. Kanskje ikke. Men framtiden er jo ikke. Famtiden er ikke nå. Nå er nå og jeg er her og det puster gjennom meg.
Det er stort og rosa og ganske fluffy. Det er litt skummelt, men mest godt. Og jeg håper. Håpet er også rosa i dag. Garanert!
Det er stort og rosa og ganske fluffy. Det er litt skummelt, men mest godt. Og jeg håper. Håpet er også rosa i dag. Garanert!
mandag 17. januar 2011
Natten
Det er alltid vakkert om natten. Uansett hvordan været er. Uansett om det er stille eller drønnende. Natten er min. Den gir meg en slags indre ro. En ensom ro. Men en ro. Det gir meg fredå vite at natten min alltid er vakker. Ensom og vakker og min. Natten er den elskeren som aldri kan bli helt vår. Det er den roen som gir oss det vi ikke trenger og holder oss borte fra det vi virkelig vil ha. Natten er som den vakre elskeren som beslaglegger hjertet vårt, men aldri gir noe tilbake. Verden er et vakkert sted i mørket, men vi kan ikke leve der. For noe mangler.
onsdag 1. desember 2010
Verdens AIDSdag
Jeg vil bare komme med en oppfordring: bruk kondom!
Les gjerne også dette blogginnlegget mitt.
Les gjerne også dette blogginnlegget mitt.
Abonner på:
Innlegg (Atom)