Det fyller meg opp. Hele magen er full av det, brystet, tærne, føttene, hendene, huden, organene. Det puster gjennom meg. Jeg er fanget i det, jeg kommer meg ikke ut av det..Det oppsluker hele min verden i dag og det blir meg, jeg er der, det er meg. Alt. Jeg frykter det, men tar i mot det. For det er skummelt. Veldig skummelt. Men jeg kan ikke unngå det, for det lar seg ikke unngå. Jeg må være i det. Kanskje for alltid. Kanskje ikke. Men framtiden er jo ikke. Famtiden er ikke nå. Nå er nå og jeg er her og det puster gjennom meg.
Det er stort og rosa og ganske fluffy. Det er litt skummelt, men mest godt. Og jeg håper. Håpet er også rosa i dag. Garanert!
Ingen kommentarer:
Legg inn en kommentar