Kanskje jeg en dag kan elske henne.
Kanskje jeg en dag kan vedkjenne meg henne.
Kanskje jeg en dag kan være henne. Uten skam, uten frykt, uten hjelpesløshet.
Kanskje jeg en dag kan være hel.
Kanskje jeg en dag kan føle med alt.
Kanskje jeg en dag er min.
Kanskje jeg en dag elsker meg. Denne personen jeg er redd. Denne jenta jeg ikke helt vet hvordan ble slik.
Kanskje jeg den dagen jeg elsker meg selv ønsker å være meg. Ingen andre. Bare meg.
mandag 4. april 2011
søndag 13. mars 2011
Symbolverden
Vår verdensforståelse bygger på symbolforståelse. Vår verden er bygd opp av symboler som snakker med hverandre og som gir betydning for oss og i et offentlig meningsunivers. Noen symboler er private, noen universelle. Symolene er vår skatt.
Fivehundredtwentyfivethousandsixhundred minutes
Det fyller meg opp. Hele magen er full av det, brystet, tærne, føttene, hendene, huden, organene. Det puster gjennom meg. Jeg er fanget i det, jeg kommer meg ikke ut av det..Det oppsluker hele min verden i dag og det blir meg, jeg er der, det er meg. Alt. Jeg frykter det, men tar i mot det. For det er skummelt. Veldig skummelt. Men jeg kan ikke unngå det, for det lar seg ikke unngå. Jeg må være i det. Kanskje for alltid. Kanskje ikke. Men framtiden er jo ikke. Famtiden er ikke nå. Nå er nå og jeg er her og det puster gjennom meg.
Det er stort og rosa og ganske fluffy. Det er litt skummelt, men mest godt. Og jeg håper. Håpet er også rosa i dag. Garanert!
Det er stort og rosa og ganske fluffy. Det er litt skummelt, men mest godt. Og jeg håper. Håpet er også rosa i dag. Garanert!
mandag 17. januar 2011
Natten
Det er alltid vakkert om natten. Uansett hvordan været er. Uansett om det er stille eller drønnende. Natten er min. Den gir meg en slags indre ro. En ensom ro. Men en ro. Det gir meg fredå vite at natten min alltid er vakker. Ensom og vakker og min. Natten er den elskeren som aldri kan bli helt vår. Det er den roen som gir oss det vi ikke trenger og holder oss borte fra det vi virkelig vil ha. Natten er som den vakre elskeren som beslaglegger hjertet vårt, men aldri gir noe tilbake. Verden er et vakkert sted i mørket, men vi kan ikke leve der. For noe mangler.
onsdag 1. desember 2010
Verdens AIDSdag
Jeg vil bare komme med en oppfordring: bruk kondom!
Les gjerne også dette blogginnlegget mitt.
Les gjerne også dette blogginnlegget mitt.
Eksamen..
Nå har jeg gjort det igjen. Skrevet en eksamen natten før den skal leveres. Egentlig er det ganske uproblematisk når det kommer til årets oppgaver, siden det bare er oppgaver som skal godkjennes og ikke egentlig har noe betydning, så lenge de tilfredstiller disse kravene: "kandidaten viser begrenset analytisk evne og forståelse. Kandidaten har noe oversikt over viktige kunnskapselement i eksamensemnets faglige innhold, men kandidatens kunnskap er ufullstendig og preget av begrenset innsikt i sammenhengene i emnet. Kandidaten behersker i begrenset grad bruken av disse kunnskapselementene." (sakset fra wikipedia). Det betyr nok at jeg står på den oppgaven jeg leverte i dag. Selv om det nok ikke er blandt mine beste arbeider. Men jeg kjenner at jeg faktisk føler meg litt lite tilfreds med den leverte oppgaven. Jeg føler at det er nå de kommer til å avsløre at jeg ikke har noe på en master å gjøre. Kanskje det er fordi vi skal ha muntelig eksamen i dette faget og jeg vet at de har lest denne oppgaven. Anonymiteten på dette nivået er ganske transparent. Jeg ble ganske overrasket over denne følelsen av å ikke være tilfreds med arbeidet jeg har gjort. Vanligvis tenker jeg at levert er levert og ferdig med det. Men kanskje jeg har utviklet et dypere ønske om å være skikkelig god til det jeg driver med? Ønsker om å levere inn noe jeg kan være stolt over, heller enn skammfull? Spørs om jeg må prøve å revurdere mine arbeidsmetoder neste semester. Kanskje jeg faktisk kan klare å bli en strukturert student uten å måtte ty til nattarbeid.
Kanskje..
Kanskje..
Abonner på:
Innlegg (Atom)