Døra er stengt. Du har ingen rett til å komme innenfor her. Du er ikke en av oss. Du er ingen. Du er den vi ikke liker. Du er den vi ikke trenger. Du er den som ikke har rettigheter. Du er liten, ekkel og ubrukelig. Du blir aldri den som passer inn. Du er ingen! Kald skulder. Kalde blikk. Ironi. Hint. Ekle stemmer. Ryggen mot deg. Rullende øyne. Stillhet. Ingen svar. Blikk. Avstand. Isvegg. Ensomheten. Usikkerheten. Verdiløsheten. Tomheten. Angsten. Døden på innsiden.
Hvem fortjener det? Ingen!
Thank the gods, det er heldigvis årevis sinen jeg har kjent dette på kroppen. Men det hender fotsatt med alt for mange. Hvor er tilgivelse, menneskeverd, kjærligheten og godheten? Hvorfor skal man trenge å gjøre dette mot andre mennesker?
SvarSlettKjente meg veldig godt igjen her, som utfryst av jentegjengen på skolen og tildels mobba, så kjenner jeg igjen de følelsene som ligger bak der.
SvarSlettMen man må jo få det ut!
Det er hyggelig å få tilbakemeldinger. Desverre tror jeg at det er mange som kjenner seg igjen. Jeg skulle ønske at ingen gjor det! Hjertet mitt gråter for de som må føle dette på kroppen akkurat nå. Jeg skulle ønske de som ikke føler det på kroppen visste hvor mye det ødelegger og hvor lang tid et menneske trenger for å komme over å bli utfryst. Jeg håper den skjulte mobbingen blir satt mer fokus på. Og at det blir mindre av den.
SvarSlett