Jeg kan

Noen ganger er jeg overbevist om at jeg ikke kan noen ting. At jeg ikke duger i sammenligning med alle de andre. At min stemme ikke er verdt å høre. Jeg tror at de ikke bryr seg. At de ikke ville merke det om jeg forsvant. At jeg ikke har gjort noe inntrykk på noen. At jeg er usynlig og ubetydelig.

Men jeg har faktisk noe å komme med. Jeg kan noe. Jeg er lite flink til selvhevdelse. Jeg er lite flink til å vise hvem jeg er og hva jeg kan. Jeg er lite flink til å ha tro på meg selv. Hvor mye lettere det hadde vært dersom jeg ikke overanalyserte alt..

Men jeg kan noe. Jeg har ting å komme med. Noen ganger tenker jeg noe og tør ikke si det høyt i tilfelle det jeg tenker ikke er godt nok, eller jeg ikke skal klare å argumentere godt nok for mine synspunkter uten å ha betenkningstid. Jeg kjenner mine svakheter godt, men jeg burde kjenne styrkene mine like godt..

Jeg kan en del om antropologiske og sosiologiske tilnærminger til rel.vit (eller ikke såååå mye, men jeg kan noe).
Jeg kan ganske mye om populærkultur som medium for nyreligiøsitet
Jeg kan lage mat
Jeg kan ta feil "buss" i Ghana og komme til en landsby som heter Koforidua når jeg skal til storbyen Koforidua fem timer i motsatt retning og klare å ikke frike ut, men gå langs en rød støvete landevei til jeg finner noen mennesker å spørre om hvor jeg kan ta buss tilbake.
Jeg kan reise alene i Asia og komme meg hjem i en bit.
Jeg kan portugisisk (jeg kan også det brasilianske flørtespråket til en viss grad :p)
Jeg gir ofte opp når jeg blir irritert, men som oftest er det midlertidig. Jeg gir ikke opp når det gjelder
Jeg kan hekle ;)
Jeg tror jeg er en god venn for de jeg er glad i.
Jeg kan drikke vodka som en ekte nordlending og cachasa som en ekte brasilianer.
Jeg er veldig flink å drepe planter (that reminds me... Vann til planta mi).
Jeg er en effektiv kakerlakkdreper (derfor tar man meg med på reise.. :p).
Jeg kan og er sikkert flere ting, men tenkte jeg skulle publisere dette uforskammede skryteinnlegget nå.